Sverige og de nordiske landene henger etter i bruk av kunstig intelligens

Sverige og de nordiske landene risikerer å tape terreng når det gjelder bruk av kunstig intelligens. Det viser ØY Global Work Reimagined Survey 2025, hvor 15 000 ansatte og 1500 arbeidsgivere i 29 land deltok.

Studien peker på klare hull i både tilgangen til KI-relaterte ferdigheter og hvordan teknologien brukes i hverdagen. Sammenlignet med det globale gjennomsnittet henger Sverige og de nordiske landene betydelig etter.

Begrenset AI-opplæring i Sverige og Norden

I Sverige rapporterer 60 prosent av de ansatte at de har mottatt mindre enn fire timer med AI-opplæring. Bare 13 prosent har mottatt mer enn 40 timer. opplæring. I de nordiske landene er tallene like. 54 prosent har mottatt mindre enn fire timer, mens rundt 20 prosent sier at de har mottatt mer enn 40 timer.

Resultatene indikerer at mange organisasjoner fortsatt er i en tidlig fase når det gjelder strukturert ferdighetsutvikling innen kunstig intelligens.

Lavere bruk enn det globale gjennomsnittet

Forskjellene blir enda tydeligere når det gjelder faktisk bruk av AI. Globalt sier ni av ti ansatte at de bruker AI i en eller annen form. I Sverige er den tilsvarende andelen 76 prosent. Bare 40 prosent bruker AI daglig eller ukentlig, noe som er betydelig lavere enn det globale gjennomsnittet på 65 prosent.

Dette indikerer at AI i mange svenske og nordiske organisasjoner ennå ikke er fullt integrert i det daglige arbeidet.

AI-ferdigheter krever mer enn utdanning

Studien viser at ansatte som har fått mer enn 40 timer med AI-opplæring sparer i gjennomsnitt ti timer per uke. De som har fått minimal opplæring sparer i gjennomsnitt tre timer. Samtidig er det tydelig at opplæring i seg selv ikke er nok til å skape reell verdi.

Etter hvert som teknologien utvikler seg raskt, blir kontinuerlig anvendelse, eksperimentering og daglig læring avgjørende for å bygge ekte AI-kompetanse.

– Engangsopplæring er ikke lenger nok. For at ansatte skal kunne holde tritt med utviklingen, må de kunne anvende de nye ferdighetene sine kontinuerlig og bygge videre på dem i hverdagen., sier Cecilia Althin, Partner i personalrådgivning hos ØY.

Talentet utvikler seg når AI ikke brukes i praksis

Studien viser også at ansatte som har investert tid i å lære seg kunstig intelligens, men ikke får muligheten til å bruke kunnskapen i rollene sine, har større sannsynlighet for å forlate arbeidsgiverne sine. Trenden er spesielt tydelig blant gruppene som har fått mest opplæring.

Det er derfor ikke bare tilgang til opplæring som påvirker retensjon, men i hvilken grad organisasjoner muliggjør praktisk bruk av AI i hverdagen.

AI brukes hovedsakelig til enklere oppgaver

Til tross for den raske teknologiutviklingen brukes AI i mange organisasjoner fortsatt primært til relativt grunnleggende oppgaver, som sammendrag, enkle analyser, informasjonsgjenfinning og tekstbehandling.

Mer avanserte applikasjoner, som automatisering av komplekse prosesser, integrering i kjernevirksomheten og datadrevet beslutningsstøtte, har ennå ikke hatt bred innvirkning i Sverige og Norden. Dette forsterker gapet mellom teknologiens potensial og den faktiske effekten i næringslivet.

«Vi er nær et punkt der AI ikke lenger er et konkurransefortrinn, men en nødvendighet. Når utviklingen går raskere enn vår evne til å lære, risikerer vi å stå stille mens verden beveger seg fremover. Selskaper som tror at et AI-kurs er nok, undervurderer hvor raskt gapet mellom grunnleggende bruk og reell verdiskaping vokser», sier Cecilia Althin.