Nordiske arbeidsplasser sliter med retningslinjer og styring av kunstig intelligens

Kontoransatte i Sverige, Finland og Danmark rapporterer om betydelige hull i interne retningslinjer for hvordan AI kan brukes på arbeidsplassen. En ny undersøkelse, bestilt av AI- og datatransformasjonsselskapet Solita, viser at organisasjoner med klare AI-retningslinjer og høy samsvar også har en høyere bruk av AI i det daglige arbeidet.

Rapporten Hvordan AI forvandler nordisk arbeidsliv i 2026 er produsert av Kantar Media på vegne av Solita og inneholder mer enn 3000 kontoransatte i Sverige, Finland og Danmark. Undersøkelsen viser at 14 prosent av svenske ansatte oppgir at arbeidsgiveren deres mangler interne retningslinjer for AI. Den tilsvarende andelen er 10 prosent i Danmark og 7 prosent i Finland. Samtidig viser rapporten at land der ansatte i større grad følger organisasjonens retningslinjer for AI, også har en høyere bruk av AI i det daglige arbeidet.

Sverige henger etter sine nordiske naboer

Sverige henger etter både når det gjelder retningslinjer for AI og samsvar med regelverket. Bare 63 prosent av svenske kontoransatte sier at de alltid følger arbeidsgiverens regler for AI. Tilsvarende tall er 68 prosent i Finland og 71 prosent i Danmark.

Undersøkelsen viser også at kommunikasjonen rundt AI-retningslinjer må forbedres. Hele 11 prosent av svenske ansatte vet ikke om arbeidsgiveren deres i det hele tatt har noen retningslinjer for AI.

EUs AI-forordning øker kravene til selskaper

EUs KI-lov begynte å bli faset inn i 2025 og vil være fullt anvendelig innen 2027. For arbeidsgivere betyr dette økte krav til kontroll over hvordan KI brukes, hvilke verktøy som brukes og hvilke KI-ferdigheter ansatte trenger.

“Mange svenske selskaper har fokusert på å komme raskt i gang med AI, men har ikke lagt det nødvendige grunnlaget. Resultatet er at ansatte eksperimenterer uten klare rammeverk, noe som skaper både sikkerhetsrisikoer og usikkerhet om hva som faktisk er akseptabelt på arbeidsplassen. Etter hvert som regelverket strammes inn, blir mangelen på styring en konkret forretningsrisiko.”, sier Rebecca Hammel, SVP for AI og skyutvikling hos Solita Sverige.

Danmark leder an

Rapporten utfordrer en vanlig antagelse. Tydelige retningslinjer for AI bremser ikke bruken. Tvert imot ser de ut til å bidra til at flere bruker AI.

Danmark har det høyeste nivået av samsvar blant de tre landene, med 71 prosent som sier at de alltid følger arbeidsgiverens retningslinjer for AI. Det er også den høyeste bruken av generativ AI. Totalt sett bruker 65 prosent generativ AI på jobb, og 24 prosent gjør det daglig.

Tilsvarende tall for Sverige er henholdsvis 53 og 14 prosent, mens Finland er henholdsvis 62 og 17 prosent.

“Dette er den største misforståelsen vi ser blant bedriftsledere akkurat nå. Retningslinjer blir ofte sett på som noe som bremser utviklingen, men undersøkelsen viser det motsatte. Når ansatte vet hva de har lov til å gjøre, tør de å eksperimentere mer og investerer tid i å lære verktøyene ordentlig. Det er mangelen på klarhet, ikke retningslinjene, som faktisk bremser utviklingen.”, sier Rebecca Hammel.

Finland viser hvor raskt utviklingen kan endre seg

Finland viser at det kan gjøres raske fremskritt når styring av kunstig intelligens prioriteres. På bare ett år har andelen ansatte som sier at organisasjonen deres mangler retningslinjer for kunstig intelligens falt fra 21 til 7 prosent, en nedgang på to tredjedeler.

Samtidig har andelen som alltid følger arbeidsgiverens retningslinjer for AI økt fra 58 til 68 prosent.

“Finland viser at dette ikke er et strukturelt problem som vil ta år å løse, men noe som kan endre seg raskt når problemet prioriteres. Svenske selskaper har omtrent ett år på seg til å ta igjen før de viktigste delene av EUs AI-forordning begynner å bli fullt implementert”, sier Rebecca Hammel.

Om undersøkelsen

Rapporten Hvordan AI forvandler nordisk arbeidsliv i 2026 er basert på en undersøkelse utført av Kantar Media på vegne av Solita mellom 30. oktober og 11. november 2025.

Totalt deltok over 3000 kontoransatte i Sverige (n=1037), Finland (n=1042) og Danmark (n=1019). Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av nasjonalt representative nettpaneler blant personer mellom 20 og 65 år.

Rapporten bygger videre på Solitas forrige undersøkelse fra 2024 i Sverige og Finland. Årets utgave inkluderer Danm