Sverige henger etter innen AI – lav kunnskap og utdanning bremser utviklingen

AI i Sverige utvikler seg i et saktere tempo enn globalt, ifølge EYs siste rapport.

Svenskene bruker AI i hverdagen, men er betydelig mer skeptiske til teknologien enn resten av verden. Dette viser ØYsin globale undersøkelse med omtrent 18 000 respondenter i over 20 land. I Sverige sier 37 prosent at de føler seg komfortable med AI, sammenlignet med 49 prosent globalt. Færre tror teknologien fører til bedre produkter og tjenester, og seks av ti mangler opplæring i AI i det hele tatt. Sverige havner i studiens laveste kategori, sammen med land som Finland, Storbritannia og Japan.. Samtidig er Sverige et av få land som har en AI-strategi. Regjeringen presenterte en strategi i februar, og målet er at Sverige skal være blant de ti beste landene i verden innen AI.

Sverige er kategorisert som hengende etter når det gjelder AI, ifølge EYs globale undersøkelse AI-sentimentindeks 2026. De 23 markedene i undersøkelsen er delt inn i tre kategorier basert på innbyggernes bruk og holdninger til AI: pionermarkeder, overgangsmarkeder og etternølende markeder. Sverige faller inn i den sistnevnte gruppen. Dette betyr at svensker er mindre tilbøyelige til å bruke AI, har lavere tillit til teknologien og er mindre villige til å la AI ta avgjørelser på deres vegne, sammenlignet med land som India, Kina, De forente arabiske emirater og Brasil, som leder an.

– På 90-tallet fikk Sverige et digitalt forsprang takket være PC-reformen. Plutselig hadde alle en datamaskin hjemme, lærte å bruke den og bygde digitale ferdigheter. Noe lignende har ikke skjedd med AI, og det synes. Vi tror vi holder følge fordi vi har hørt om ChatGPT, men ekte ferdigheter bygges gjennom daglig bruk, nysgjerrighet og utdanning. Og det er der vi henger etter, sier Charlotte Kvarnstrøm, partner hos ØY og rådgiver innen teknologi.

AI-strategien og Sveriges regulerte syn på AI er et konkurransefortrinn

Sverige er imidlertid et av få land som har en nasjonal AI-strategi. Regjeringens ambisjon er at Sverige skal bli et av verdens ti beste AI-land og en verdensleder innen bruk av AI i offentlig forvaltning.

Sveriges AI-strategi, kombinert med et transparent og regulert syn på AI og en raskt voksende, fossilfri infrastruktur, gir oss et konkurransefortrinn. Dette til tross for at bruk og investeringer for tiden henger etter. I tillegg er det også flere viktige etableringer på gang som styrker Sveriges posisjon ved å tiltrekke seg både ekspertise og kapital, sier Charlotta Kvarnström.

Svenskene ser mindre nytte av AI og er mer bekymret

Ifølge undersøkelsen er forventningene til fordelene AI kan skape i organisasjoner lavere i Sverige. En tredjedel av svenskene (32 prosent) tror at AI vil føre til bedre produkter og tjenester, sammenlignet med 42 prosent globalt. I tillegg mener litt over 12 prosent at de ikke forventer noen fordeler i det hele tatt fra organisasjoner som bruker AI, nesten dobbelt så mange som globalt.

Samtidig er bekymringene rundt AI fortsatt høye, både i Sverige og internasjonalt. I Sverige sier 60 prosent at de er bekymret for sikkerhetsbrudd i AI-systemer. Nesten like mange er bekymret for hvordan organisasjoner håndterer personopplysningene sine og risikoen for at folk mister kontrollen over beslutninger tatt ved hjelp av teknologi.

Seks av ti svensker mangler opplæring i AI

En mulig forklaring på den skeptiske holdningen er mangelen på utdanning. Seks av ti svensker (61 prosent) sier at de ikke har fått noen utdanning eller opplæring i AI de siste seks månedene, sammenlignet med halvparten globalt (50 prosent).

Andelen som har fått mer omfattende utdanning er også lav i Sverige sammenlignet med det globale gjennomsnittet. 14 prosent mener de har fått mer avansert AI-opplæring, sammenlignet med 23 prosent globalt. I landene som leder AI-utviklingen, de såkalte pionermarkedene, har hele 36 prosent fått betydelig opplæring.

Det lavere kunnskapsnivået gjenspeiles i hvordan teknologien brukes. Nesten halvparten av svenskene (48 prosent) sier at de har brukt AI som skaper innhold, sammenlignet med 53 prosent globalt. Når det gjelder agentisk AI, som er et system som kan handle uavhengig av brukerens instruksjoner, sier 12 prosent av svenskene at de har brukt slike verktøy, sammenlignet med 16 prosent globalt. I pionermarkeder er andelen 24 prosent.

– Det er lett å tolke svenskenes nøling overfor AI som en bevisst forsiktighet angående risikoen ved en helt ny teknologi. Men det faktum at seks av ti mangler grunnleggende utdanning om AI forteller en annen historie. Kanskje bekymringen ikke er forankret i omtanke, men snarere i mangel på utdanning, sier Charlotte Kvarnstrøm.