EY: Svenske bedriftsledere overvurderer AI-kompetanse – mangler i styring og risikostyring

Bedriftsledere i Sverige ser på organisasjonene sine som ledere innen AI, men har ofte dårlig styring og risikostyring. Dette vises av en ny global EY-undersøkelse av selskaper om ansvarlig AI og sammenligner den også med publikums holdning til AI. Til tross for at 40 prosent av bedriftsledere sier at de har fullt integrerte AI-løsninger, mener halvparten at eksisterende risikostyringspraksis ikke er tilstrekkelig for fremtidens utfordringer. Samtidig mener nesten åtte av ti at den er i tråd med den offentlige oppfatningen – til tross for klare bevis for det motsatte.

Bedriftsledere i Sverige skiller seg ut, og de ser også på AI annerledes sammenlignet med allmennheten. Undersøkelsen viser at 40 prosent av svenske bedriftsledere mener at organisasjonene deres allerede har fullt integrerte og implementerte AI-løsninger, noe som er klart over det nordiske gjennomsnittet på 26 prosent. Dette viser EYs siste undersøkelse av hvordan bedrifter oppfatter og integrerer ansvarlig AI i sine forretningsmodeller, beslutningsprosesser og strategier. Totalt 975 personer i lederstillinger fra 21 land, hvorav 120 fra Norden, deltok i den nye studien. Noen av svarene er også sammenlignet med en tidligere undersøkelse med 1002 svenske respondenter.

Svenske ledergrupper mener de har kontroller på plass for å håndtere AI-risikoer; 75 prosent rapporterer at de har sterke eller ganske sterke kontrollmekanismer for å håndtere AI-relaterte risikoer, noe som er litt høyere enn det nordiske gjennomsnittet. Samtidig viser undersøkelsen at 43 prosent av svenske bedriftsledere ser utviklingen av styring rundt AI som en utfordring, og 50 prosent er enige i at organisasjonens nåværende risikostyring er utilstrekkelig til å håndtere fremtidige AI-utfordringer. Til tross for dette er svenske næringslivsledere fortsatt positive til AI og uttrykker generelt lav bekymring for risikoene.

Bedriftsledere og publikum har ulike syn på AI – spesielt i Sverige
Nesten åtte av ti (77 prosent) bedriftsledere i Sverige mener at deres syn på AI er i tråd med allmennhetens. ØY:s tidligere undersøkelse av publikum fra 2025 viser at de generelt er betydelig mer bekymret for risikoene og de negative konsekvensene av teknologien. Den største bekymringen blant svenskene er desinformasjon – 78 prosent er bekymret for at AI brukes til å lage og spre falsk informasjon, sammenlignet med bare 23 prosent av bedriftsledere.

Det som bekymrer svenske bedriftsledere mest er risikoen for å miste kontrollen over AI, en bekymring som deles av 53 prosent av dem. Her er enigheten med publikum størst, med 65 prosent som uttrykker samme bekymring. Risikoen for datalekkasjer vekker også en viss bekymring i begge gruppene: 60 prosent av publikum og 37 prosent av bedriftslederne. Forskjellene er enda tydeligere på andre områder. For eksempel mener 52 prosent av publikum at det er en risiko for at organisasjoner ikke vil bli holdt ansvarlige for negative konsekvenser av AI-bruk, noe som er en bekymring blant bare 13 prosent av svenskene næringslivsledere.

– Vår analyse av undersøkelsen viser at bedriftsledere har et forvrengt syn på AI. Mange har en tendens til å overvurdere fremgangen og undervurdere risikoen. Det er til syvende og sist et spørsmål om tillit; bedriftsledere tror at forbrukere og kanskje til og med ansatte har et mer positivt syn på AI enn det faktisk er tilfelle. AI bør åpenbart være et sentralt punkt på agendaen i ledermøter, men det er også avgjørende å inkludere andre perspektiver. For å håndtere bekymringer rundt AI må bedriftsledere aktivt lytte, handle og kommunisere, sier Ylva Bergström, Partner in Risk Transformation hos EY.

Svenske administrerende direktører føler større bekymring for AIrisikoer
Administrerende direktører skiller seg ut som de i ledergruppen som i størst grad deler publikums bekymringer rundt KI. De uttrykker generelt større bekymring for KI-relaterte risikoer, opplever mer usikkerhet om hvordan beslutningstaking i KI-systemer kan forklares, og er mest bekymret for KIs miljøpåvirkning. Samtidig er de minst sikre på at organisasjonene deres har tilstrekkelige metoder for å håndtere risikoen som teknologien utgjør. Rapporten viser også at nordiske administrerende direktører er mest bekymret sammenlignet med administrerende direktører i andre land, men samtidig minst forberedt når det gjelder kontroll, styring og ansvarlighet knyttet til KI.

Når det gjelder administrerende direktørs innflytelse over selskapets strategi for ny teknologi, svarer 47 prosent av de svenske administrerende direktørene i undersøkelsen at de selv har det overordnede ansvaret for AI-spørsmål i sin organisasjon.

– Administrerende direktører ser i mange tilfeller ut til å ha et mer realistisk syn på AI-risikoer enn resten av ledergruppen, noe som er positivt. Men vi ser i en annen undersøkelse fra i år at de er en fjerdedel av nordiske administrerende direktører som har innflytelse over strategiske beslutninger angående ny teknologi og AI. Vår analyse er at mange mangler verktøyene og strukturene til å handle på den bekymringen. Dette er et problem, ikke minst fordi AI-spørsmålet er strategisk og må drives ovenfra. Administrerende direktører må både forstå risikoene og aktivt bidra til å bygge robuste, etiske og sikre AI-løsninger, sier Charlotta Kvarnström, partner og rådgiver. innenfor teknologi-, medie- og telekommunikasjonsbransjen hos EY.

Selskaper i Sverige investere mer i AI-ferdigheter
Ifølge undersøkelsen Sverige skiller seg ut når det gjelder å investere i ferdigheter. Hele 77 prosent av svenskene selskapene i undersøkelsen investerer i opplæring innen AI, som kan sammenlignes med 61 prosent i Norden og 53 prosent globalt. Svenske selskaper prioriterer også etablering av interne AI-råd og etikkkomiteer som en del av sine styringsmodeller. – For å lykkes med AI er det avgjørende at vi har en strukturert tilnærming til å identifisere og håndtere risikoer. Dette hjelper oss med å prioritere de riktige aktivitetene i det komplekse AI-miljøet og sikre at initiativene vi velger gir avkastning uten å føre til uønsket risikotaking. Bruk eksisterende rammeverk og fokuser på videreutdanning av ansatte, både tekniske og ikke-tekniske, i etisk bruk av kunstig intelligens og risikobevissthet. Det er gledelig at mer Svenske selskaper fungerer på denne måten, sier Ylva Bergström.