Svenskene forventer at KI vil forverre de fleste av samfunnets største utfordringer, inkludert desinformasjon, arbeidsledighet, krig og terrorisme, og tillit til demokratiet. Dette viser en ny rapport fra Fremtid og Seismikkstiftelsen.
Bare én av fire svensker føler håp om betydningen av AI for menneskehetens fremtid. Helsevesenet er et av få områder der flere ser muligheter enn risikoer. Ellers dominerer bekymringen, og det er mest tydelig blant unge. Seks av ti studenter bekymrer seg for fremtidens arbeidsliv, og bare 29 prosent mener at utdanningen deres har forberedt dem på rollen AI har i deres fremtidige karriere.

– Det er verdt å merke seg at tilliten til fremtiden er lavest blant de som har lengst igjen på arbeidsmarkedet. Unge mennesker vil leve lengst med konsekvensene av AI, men de har også lavest tillit til at teknologien vil forbedre fremtiden deres. Dette må tas på alvor av både politikken og arbeidslivets parter, sier Ann-Therese Enarsson, administrerende direktør i Fremtid.
Rapporten viser at bekymringene rundt KI er utbredt, men at synet på teknologien varierer mellom ulike grupper. Kvinner er gjennomgående mer pessimistiske enn menn når det gjelder KIs innvirkning på samfunnet. Et klart unntak er arbeidsledighet, hvor pessimismen rundt KIs konsekvenser er like høy.
Inntekt spiller også en rolle i synet på AI. Høyinntektstakere ser oftere muligheter, mens lavinntektstakere oftere ser trusler. Forskjellene blir spesielt tydelige når svenskene vurderer hvordan AI kan påvirke barnas fremtid. Høyinntektstakere er mer sannsynlig å tro at barn vil dra nytte av AI, mens lavinntektstakere forventer en negativ innvirkning.
– KI handler ikke bare om teknologi. Det handler om arbeid, sikkerhet og rettferdighet. Hvis folk føler at profitten går til noen få, mens risikoen bæres av mange, risikerer motstanden mot KI å vokse, sier Ann-Therése Enarsson.
Svenskene krever tydeligere kontroll over AI-utvikling. Bare 10 prosent mener at AI er tilstrekkelig regulert i dag, mens 51 prosent mener at tilsynet er utilstrekkelig. Nesten halvparten ønsker å se muligheten til å stenge ned AI-systemer i en nødsituasjon, og hvert sekund ønsker at AI-selskaper skal holdes ansvarlige for skader de forårsaker.
Synspunktene på tiltak varierer mellom generasjoner. Eldre prioriterer strengere regulering og ansvarlighet. Yngre ønsker i større grad å se trygghet i overgangen. Én av tre personer under 25 år ønsker spesiell overgangsbeskyttelse for de som mister jobben til AI.








