AI og automatisering henger etter – ansatte mister én arbeidsdag i uken

Frends lanserer State of Integration & AI 2026, en ny europeisk referanserapport som viser at kunnskapsarbeidere mister tilsvarende én arbeidsdag hver uke til manuelle oppgaver, noe som koster et typisk selskap med 1000 ansatte omtrent 10,7 millioner euro årlig. Rapporten, basert på forskning utført av Sapio Research i seks europeiske land, viser også at bare 26 prosent av AI-prosjekter leverer målbar forretningsverdi, noe som peker på et økende gap mellom AI-ambisjoner og de operative kapasitetene som kreves for å levere reelle resultater.

Basert på en undersøkelse av 611 IT- og forretningsbeslutningstakere I Tyskland, Finland, Sverige, Norge, Danmark og Nederland viser rapporten State of Integration & AI 2026 at et typisk europeisk selskap med 1000 ansatte taper 10,7 millioner euro årlig på grunn av manuelt arbeid. I gjennomsnitt bruker kunnskapsarbeidere 7,6 timer hver uke på manuelle oppgaver som kunne vært automatisert, tilsvarende 44 hele arbeidsdager per år.

Samtidig viser rapporten at bare 26 prosent av AI-prosjekter fører til en målbar positiv effekt på resultater og lønnsomhet. Til tross for den raske økningen i investeringer i AI, sliter de fleste organisasjoner fortsatt med å omsette ambisjoner til praktiske resultater i stor skala. 63 prosent av organisasjonene er fortsatt i utrednings- eller pilotfasen, mens bare 7 prosent har implementert AI bredt i driften.

– AI vil ikke føre til masseoppsigelser slik mange forventer. Endringen er mer subtil. Det som skjer i stedet er at én person nå kan gjøre arbeidet som tidligere krevde flere personer, noe som betyr at bedrifter ikke trenger å ansette de menneskene de ellers ville ha trengt. Effekten sees i mangelen på nyansettelser snarere enn direkte nedbemanning, sier Asmo Urpilainen, teknisk direktør hos Frends.

Integrasjonsutfordringer bremser AI-utvikling

Rapporten viser at den store utfordringen for europeiske selskaper er om de har de rette forutsetningene på plass for å få AI til å fungere i praksis. Blant organisasjoner som allerede bruker AI, nevner 36 prosent integrasjonsutfordringer som en av de største hindringene for videre fremgang, på linje med kompetansemangel og sikkerhetsproblemer.

Styring klatrer også raskt på agendaen. 64 prosent av ledere anser sentraliserte styringsverktøy som kritiske eller svært viktige, men bare 12 prosent ser for tiden integrering som et sentralt lag for styring og kontroll. Ifølge rapporten skaper dette klare risikoer rundt regeloverholdelse og driftsmessig drift ettersom organisasjoner forbereder seg på EUs AI-lov, GDPR og andre regulatoriske krav.

– Europeisk datasuverenitet har blitt et strategisk spørsmål for europeiske selskaper. Hvis organisasjoner integrerer sensitive data, beslutningslogikk eller operasjonell intelligens i AI-drevne systemer, må de vite nøyaktig hvor dataene er. Styring bør være en muliggjører, ikke et byråkrati. Uten styring er det ikke mulig å skalere opp, i hvert fall ikke med opprettholdt tillit, sier Moritz E. Behm, professor ved Fresenius-universitetet i München.

Store forskjeller mellom europeiske markeder

Resultatene på landsnivå viser at Europa langt fra utvikler seg i samme tempo.

Danmark skiller seg ut som det mest avanserte markedet i undersøkelsen. Landet leder an i integrasjonsmodenhet med 38 prosent, har den høyeste implementeringsraten for AI med 44 prosent i produksjon eller bredt distribuert, og den høyeste suksessraten for AI-prosjekter med 32,6 prosent.

Finland viser den tydeligste ”pilotfellen” i studien. 45 prosent av organisasjonene er fortsatt i pilot- eller konseptutprøvingsfasen, mens bare 2 prosent har implementert AI bredt.

Tyskland har den høyeste manuelle arbeidsmengden i undersøkelsen, med ansatte som bruker 8,5 timer per uke på manuelle oppgaver. Tyske organisasjoner er også mest sannsynlige til å oppgi integrasjonskompleksitet som den største AI-barrieren med 40 prosent.

Sverige har den høyeste andelen organisasjoner som jobber med AI og integrasjon samtidig med 43 prosent, men den gjennomsnittlige suksessraten for AI-prosjekter er fortsatt under det europeiske gjennomsnittet på 21,2 prosent.

Nederland rapporterer den laveste mengden manuelt arbeid med 6,6 timer per uke per ansatt, men også den laveste suksessraten for AI-prosjekter med 21 prosent i undersøkelsen.

Norge rapporterer de største tidsbesparelsene fra AI og automatisering av arbeidsflyt, der ansatte sparer gjennomsnittlig 22,3 timer per person per år gjennom disse teknologiene. Samtidig har landet det mest fragmenterte integrasjonslandskapet, med 21 prosent av organisasjonene som bruker mer enn fem integrasjonsplattformer.

Tydelige forskjeller mellom bransjer

Undersøkelsen viser også store forskjeller mellom ulike sektorer.

Bevisstheten om styring er sterkest i energisektoren, med 77 prosent som mener sentralisert styring er kritisk eller svært viktig, men sektoren mangler fullstendig i organisasjoner der AI er bredt implementert.

I produksjonsindustrien fortsetter manuelt arbeid å bremse fremdriften, med et gjennomsnitt på 7,3 timer per uke brukt på manuelle oppgaver. Dataregistrering og dataoverføring er identifisert som en av de største flaskehalsene.

I offentlig sektor er manuell arbeidstid under gjennomsnittet på 6,5 timer per uke, men 93 prosent oppgir at manuelt arbeid øker risikoen for menneskelige feil, noe som understreker den direkte virkningen på innbyggere og offentlige tjenester.

Fra AI-ambisjon til reell AI-fordel

Rapporten konkluderer med at suksess ikke lenger bare handler om ambisjoner innen kunstig intelligens, men om hvorvidt organisasjoner har de operative kapasitetene som trengs for å få kunstig intelligens til å fungere i praksis. Organisasjoner som har tatt i bruk en integrasjonsorientert tilnærming rapporterer raskere prosjektlevering, bedre avkastning på sine investeringer innen kunstig intelligens og automatisering, og en enklere vei til utbredt bruk.

State of Integration & AI 2026 ble bestilt av Frends og ble utført uavhengig av Sapio Research i april 2026.

Om Frends

Frends er et europeisk iPaaS-selskap som tilbyr lavkode- og AI-forbedrede løsninger bygget for forretningskritisk automatisering som kobler sammen sky-, hybrid- og lokale systemer med full åpenhet og synlighet. Selskapet ble grunnlagt i Finland i 1988 og har over 6000 kunder, inkludert bransjeledere, kommuner og offentlige organisasjoner som Fazer, Mehiläinen, Haypp Group, Onemed, Helsinki by og Eltel. Frends brukervennlighet, integrasjon og API-administrasjonsmuligheter har blitt gjentatte ganger anerkjent av G2 og Gartner Magic Quadrant for iPaaS.