Digital suverenitet berører kjernen i virksomheten

Digital suverenitet avgjøres ikke lenger i Brussel. Det som en gang var et politisk spørsmål har blitt et ansvar som må håndteres kontinuerlig i det daglige arbeidet. Hvert valg av skytjeneste, hver investering i AI og hver dataflyt påvirker hvor effektivt organisasjonen din kan overholde regelverk, håndtere risikoer og drive innovasjon og digitalisering. 

Utviklingen er drevet av to klare endringer i markedet. For det første den raske spredningen av AI i både offentlig og privat sektor, og for det andre et stadig mer omfattende regelverk, der initiativer som EUs AI-forordning stiller nye krav til åpenhet, ansvar og kontroll. Dette påvirker hver aktørs konkrete beslutninger om hvor data håndteres, hvordan algoritmer kontrolleres og hvilke leverandører man mest effektivt kan samarbeide med på lang sikt.

Samtidig viser forskning at rundt 86 prosent av verdens ledende digitale plattformer har sin opprinnelse i Nord-Amerika, sammenlignet med rundt 11 prosent i Asia og bare 2 prosent i Europa. Dette til tross for at Europa står for en betydelig større andel av verdens BNP (15–20 prosent) og befolkning (rundt 10 prosent). Med andre ord er europeiske selskaper og myndigheter svært avhengige av plattformer utviklet utenfor regionen.

Dette er viktig av flere grunner. For det første danner digitale plattformer i dag grunnlaget for moderne forretningsprosesser. Hvis europeiske selskaper i hovedsak bruker andres løsninger i stedet for å utvikle sine egne, skjer en stor del av verdiskapingen utenfor regionen. For svenske selskaper som ønsker å konkurrere globalt, kan dette påvirke både innovasjonsevne og konkurranseevne.

For det andre handler digital suverenitet fundamentalt om noen grunnleggende spørsmål: Hvem har kontrollen? Hvem har tilgang til dataene? Hvem bestemmer under hvilke betingelser systemer kan endres eller til og med stenges ned? Ofte oppfattes disse spørsmålene som teoretiske, men nylige globale hendelser har vist hvor raskt avhengigheter kan bli konkrete risikoer.

For det tredje er Europa basert på prinsipper som demokrati, rettsstatsprinsipper og respekt for individets integritet. Når kunstig intelligens blir en del av forretningsprosesser og offentlige tjenester, må disse verdiene også gjenspeiles i teknologien som brukes. EUs AI-forordning er et viktig skritt i den retningen.

Ifølge Gartner 61 prosent av organisasjoner i Vest-Europa planlegger å øke bruken av lokale eller regionale skyleverandører. Dette er et skritt mot bedre balanse og gjenvinning av kontroll over data, systemer og avhengigheter som er forretningskritiske. Samtidig er teknologiprioriteringer fortsatt tydelig knyttet til konkrete resultater. Svenske organisasjoner fokuserer på å øke produktiviteten, forbedre de ansattes arbeidsmiljø, senke kostnader og redusere risikoer. Fellesnevneren for alt dette er automatisering.

Automatisering er en av de største mulighetene for både å effektivisere driften og gjøre den mer robust i forhold til markeds- og eksterne endringer. McKinsey anslår at organisasjoner kan redusere driftskostnadene sine med opptil 30 prosent gjennom økt automatisering – samtidig som de forbedrer kvaliteten og reduserer ledetider.

Samtidig er ikke merket ”Made in Europe” alene nok. Løsningene må være av høy kvalitet og levere tydelige resultater. Målet er å sikre at europeiske organisasjoner har troverdige regionale alternativer som kombinerer teknisk kvalitet med samsvar med regelverk og lokal kontroll.

Derfor må svenske organisasjoner ikke bare bestemme hvilken teknologi de bruker, men også hvor den kommer fra, hvordan den styres og hvordan den passer inn i både regulatoriske rammeverk og langsiktige forretningsstrategier. I en verden preget av AI, data og automatisering Kontroll og tillit blir like viktig som funksjonalitet. De som handler tidlig med dette, vil være bedre rustet og kan fortsette å utvikle seg på sine egne premisser.

^{Av Henrik Åqvist, Sverigesjef hos Matrix42}