Teknologisektoren forventes å vokse raskest i det svenske arbeidsmarkedet frem til 2031.

Det svenske arbeidsmarkedet står overfor betydelige endringer ettersom AI, digitalisering og nye kompetansekrav påvirker hvordan organisasjoner jobber. Teknologisektoren forventes å ha den raskeste prosentvise sysselsettingsveksten i Sverige frem til 2031, mens helsevesenet står for den største økningen i antall nye jobber. Dette vises i Workforce Skills Forecast 2026 fra ServiceNow og Pearson.

Utviklingen peker mot et arbeidsmarked der tekniske ferdigheter blir viktige langt utover tradisjonelle IT-roller. Etter hvert som AI og digitale plattformer integreres i stadig flere virksomheter, øker behovet for både tekniske spesialister og ansatte som kan bruke, administrere og oversette teknologien til praktiske arbeidsflyter.

Prognosen fra ServiceNow og Pearson analyserer hvordan blant annet AI, digitalisering og økonomiske endringer kan påvirke fremtidige jobber og kompetansebehov frem mot 2031. Et tilbakevendende mønster er at teknologi og helsevesen er blant sektorene som vokser i markedene som dekkes av analysen.

• 

  SPONSET

  
  

• 

  ANNONSE

  
  

• 

  EGET INNHOLD

  
  

• 

  ANNONSE

  
  

I Sverige forventes imidlertid utviklingen å ta to forskjellige former.

Teknologi vokser raskest prosentvis

Teknologisektoren, hvor telekom, media og teknologi er inkludert i rapportens definisjon, forventes å ha rundt 28 000 flere sysselsatte innen 2031.

Dette tilsvarer en økning på 11,6 prosent, noe som ifølge prognosen gjør teknologi til den raskest voksende svenske sektoren prosentvis.

Denne utviklingen skjer samtidig som AI endrer ferdighetene som etterspørres. Bedrifter trenger ikke bare flere personer med tradisjonelle tekniske spesialkompetanser, men evnen til å kombinere AI, data, sikkerhet, forretningsprosesser og styring blir også stadig viktigere.

Martin Lindahl, Sverige-sjef hos ServiceNow, påpeker at diskusjonen om fremtidens arbeidsmarked ofte fokuserer på teknologisektoren, selv om den største økningen i antall jobber forventes i et annet område.

– Når vi snakker om fremtidens arbeidsmarked, havner fokuset ofte på teknologisektoren. Men svenske data viser at det store volumproblemet er innen helsevesenet. Dette betyr at overgangen til kunstig intelligens og digitalisering ikke bare er et problem for IT-avdelinger og teknologiselskaper, men for virksomhetene der teknologien skal brukes i praksis, sier Martin Lindahl, Sverige-sjef hos ServiceNow.

Helsevesenet forventes å sysselsette 47 000 flere mennesker

Selv om teknologi vokser raskest prosentvis, er det helsevesenet som står overfor den største økningen målt i antall mennesker.

Ifølge prognosen kan antallet sysselsatte i svensk helsevesen øke med rundt 47 000 mennesker innen 2031.

Forskjellen mellom de to sektorene illustrerer et større skifte i arbeidsmarkedet. Digitale ferdigheter er ikke bare et spørsmål om hvor mange utviklere, ingeniører eller IT-spesialister Sverige kan utdanne.

Når AI og digitale systemer blir en naturlig del av for eksempel helsevesen, offentlig drift, administrasjon og service, må også disse organisasjonene utvikle ferdighetene til å implementere og bruke teknologien på en trygg og effektiv måte.

AI-kompetanse blir et forretningsproblem

En sentral konklusjon er derfor at fremtidig AI-ekspertise ikke nødvendigvis vil være konsentrert i IT-avdelingen.

Organisasjoner trenger ansatte som forstår hvordan teknologien kan integreres med eksisterende prosesser, data og forretningsmål. Samtidig må sikkerhet, styring og ansvarlighet bygges inn i hvordan AI brukes.

– AI skaper ikke verdi i seg selv. Verdi oppstår bare når teknologien er koblet til arbeidsflyter, data, styring og sikker utførelse. For helsevesenet og andre store virksomheter handler overgangen derfor ikke bare om flere systemer, men om mennesker som kan få teknologien til å fungere i hverdagen, sier Martin Lindahl.

Det endrer også hvilke ferdigheter arbeidsgivere må prioritere. Teknisk kunnskap må i økende grad kombineres med forretningsforståelse og evnen til å endre arbeidsmetoder.

Konkurransen om de riktige ferdighetene kan øke

For svenske selskaper betyr denne utviklingen at konkurransen om kompetanse kan bli bredere enn før.

Teknologiselskaper vil fortsette å trenge å rekruttere tekniske spesialister. Samtidig vil helsevesenet, offentlig sektor og andre store bedrifter etterspørre folk som kan jobbe i skjæringspunktet mellom teknologi og næringsliv.

Dette kan skape et arbeidsmarked der de samme ferdighetene etterspørres av betydelig flere typer arbeidsgivere.

For IT-bransjen representerer det også en mulighet. Etter hvert som AI og digitalisering beveger seg dypere inn i bedrifter, øker behovet for plattformer, integrasjon, cybersikkerhet, datahåndtering, rådgivning og kompetanseutvikling.

Investeringer i teknologi må følges av investeringer i mennesker

Arbeidskraftens ferdighetsprognose peker dermed på en bredere utfordring enn bare å introdusere nye AI-verktøy.

Organisasjoner som investerer i teknologi må samtidig utvikle ferdighetene til menneskene som skal bruke den. Ellers risikerer investeringene å ha begrenset effekt.

– Fremtidens AI-verdi vil ikke bare skapes i teknologisektoren. Den vil bli bestemt i virksomhetene der teknologien oversettes til reelle arbeidsflyter, fra helsevesen og velferd til tjenester, drift og administrasjon. Derfor må organisasjoner investere i både teknologien og ferdighetene som gjør den nyttig i praksis, sier Martin Lindahl.

For Sverige vil derfor tilgangen på kompetanse være et sentralt tema frem til 2031. Teknologi forventes å vokse raskest prosentvis, mens helsevesenet trenger betydelig flere mennesker. Det begge har til felles er at AI og digitale ferdigheter blir stadig viktigere for hvordan arbeid organiseres og utføres.