IoT bygger bro over digitale barrierer

Tingenes internett, eller tingenes internett, er et område der teknologiens potensial som utjevner er spesielt tydelig. I en tid der likestilling er viktigere enn noen gang, innser vi alle at det er noe vi må verne om og aktivt forsvare. Teknologi kan tjene som en av vår tids kraftigste drivkrefter for likestilling – og tingenes internett er et av områdene der dette blir mest merkbart, ikke minst fordi det er mitt ekspertiseområde.

Tingenes internett Ikke bare skaper det nye forretningsmodeller – det former også samfunnet. Men vi har fortsatt et stykke vei å gå. Mange kommer først i kontakt med IoT gjennom en privat interesse for teknologi, og det er et problem i seg selv – fordi IoT er for alle, ikke bare entusiaster. IoT har en verdi som strekker seg langt utover teknologi og bør angå alle.

Men jeg ser tegn til endring. Under en workshop med IoT World tidligere i år beskrev noen LIA-studenter hvordan de hadde begynt å bruke IoT i hverdagen. Det fikk meg til å tenke på reisen til WiFi. På slutten av 90-tallet ble trådløst forbudt på mange arbeidsplasser – utrygt, sa de. Men da teknologi ble vanlig hjemme, fulgte arbeidslivet etter. Den utviklingen kan nå gjentas med IoT. Når vi bruker sensorer, tilkoblede ladestasjoner, energioptimalisering på bred front sanntid hjemme kan det normalisere teknologi — og åpne døren for en mer likestilt og tilgjengelig digital infrastruktur på bred front.

Annonse

Men det finnes et paradoks. Tingenes internett lovet en åpen, datadelende verden der maskiner samarbeidet for å skape smartere helheter. De ville akselerere utviklingen. Dessverre ser vi i dag økende proteksjonisme i stedet. Data blir sett på som en ressurs som skal låses inne i stedet for å deles. Dette truer ikke bare innovasjon – det bremser også IoTs potensial til å bidra til likestilling.

Det er synd, for potensialet er der. Jeg har sett hvordan IoT forbedrer eldreomsorgen: Sensorer i hjemmet, kombinert med digitale møter, har redusert kostnader og økt sikkerheten. Jeg har vært involvert i skoleprosjekter der sensorer har blitt brukt for å gi elevene like muligheter til å prestere. Og jeg har fulgt utviklingen innen landbruket, der data fra felten kan gi småbønder tilgang til lån og forsikringer de tidligere ble nektet.

Samtidig finnes det risikoer. Skjevhet i AI-modeller kan forsterke eksisterende ulikheter hvis vi ikke forstår hvordan data samles inn og brukes. Dette gjør åpenhet og åpenhet avgjørende.

Tingenes internett kan bli en kraft for likestilling, men bare hvis vi bevisst former teknologien Det krever åpne dataplattformer, investeringer i utdanning og konkrete beslutninger om å styre teknologisk utvikling dit den utgjør den største forskjellen. Fordi spørsmålet ikke er om IoT kan bidra til likestilling. Spørsmålet er hvordan vi sikrer at det faktisk skjer.

For de som vil lese mer om emnet, kan jeg anbefale denne artikkelen som går i dybden på emnetf.eks.