AI-utvikling driver en eksplosiv økning i strøm- og kjølebehov i datasentre. Innen fire år forventes datasentre å stå for rundt tre prosent av verdens strømforbruk, ifølge IEA, mens den globale kampen om hvor neste generasjons AI-kapasitet skal bygges intensiveres. I februar presenterte Regjeringskontorene en ny AI-strategi med ambisjonen om at Sverige skal være en av de ti beste AI-nasjonene i verden. Hvis dette skal bli en realitet, kreves det strategiske valg i infrastrukturen. Ett av dem er å raskt gå over fra luft- til væskekjøling i svenske datasentre.
Et enkelt spørsmål til en AI-modell bruker omtrent ti ganger så mye energi som et typisk internettsøk. Dette krever at servere har stadig høyere effekttetthet, noe som skaper et kjølebehov som tradisjonell luftkjøling har vanskelig for å håndtere energieffektivt. Energiproblemet er derfor ikke bare en marginalkostnad, men en sentral investeringsfaktor. Sveriges AI-ambisjoner bestemmes av hvor investeringskapitalen havner. Hovedstaden ser etter markeder der energiproblemet løses fra starten av. Dette betyr at kjøling må moderniseres og at luftkjøling erstattes med væskekjøling.
Behovet for høytytende rack med høy tetthet øker derfor raskt. Allerede i dag er racktetthetene rundt 40 kW og i noen miljøer over 100 kW, nivåer som er vanskelige og kostbare å håndtere med luftkjøling alene. I følge McKinsey & Co, kan væskekjølesystemer redusere energiforbruket med mer enn 27 prosent sammenlignet med tradisjonelle luftkjølesystemer. I motsetning til tradisjonelle CPU-er genererer GPU-er og andre AI-akseleratorer en mer konsentrert varmebelastning, noe som stiller høyere krav til hvordan varmen håndteres. Væskekjøling som rettes direkte mot komponentene kan forbedre energieffektiviteten betydelig og samtidig muliggjøre varmegjenvinning, for eksempel for oppvarming av bygninger.
For investorer og operatører er problemet større enn selve teknologien, ettersom energi er en av de største driftskostnadene i et datasenter. I følge Oppetidsinstituttet Høy racktetthet er den primære drivkraften bak at datasenteroperatører begynner å ta i bruk væskekjøling. Som et resultat har væskekjøling gått fra å være et konkurransefortrinn til å bli en forutsetning for skalering av AI-infrastruktur over tid.
Høyere initiale investeringer i mer effektiv kjøling kan bety lavere driftskostnader over tid. Dette gir bedre kapasitetsutnyttelse og reduserer eksponering for fremtidige svingninger i strømprisene. Alternativet, å bygge videre på mindre effektive løsninger, risikerer høyere kostnader over hele anleggets levetid.
Hvis Sverige skal tiltrekke seg AI-investeringer i verdensklasse, kreves det ressurseffektive datasentre der væskekjøling er innebygd i infrastrukturen.
For det første Overgangen må skje gradvis. Datasentre som allerede er i drift i dag kan ikke bygges opp igjen fra bunnen av. Hybridløsninger, der luftkjøling og væskekjøling kombineres, gjør det mulig å gradvis innføre mer energieffektiv kjøling etter hvert som effekttettheten øker.
For det andre Det er behov for tydeligere veiledning om hvordan man integrerer disse hybridløsningene. Det finnes etablerte standarder for både luft- og væskekjøling, men når teknologiene kombineres, oppstår det rom for tolkning rundt sikkerhet og ettermontering, noe som kan øke prosjektets kompleksitet og forsinke investeringsbeslutninger.
For det tredje Det er behov for mer ekspertise i hele kjeden. Bransjen trenger riktig kunnskap og kapasitet til å drifte, skalere og vedlikeholde væskekjøling. Dette krever nye spesialistroller og opplæring som dekker alt fra varmegjenvinning til drift av GPU-miljøer med høy tetthet.
Å utvide AI-kapasiteten uten samtidig å sikre energieffektiv kjøling er ikke bærekraftig på lang sikt, verken økonomisk eller strategisk. Sverige har muligheten til å være ledende i å bygge en konkurransedyktig, ressurseffektiv og skalerbar AI-infrastruktur, men dette krever investeringer og prioriteringer som viser at vi mener alvor.
Hanna Oredsson, salgsdirektør for datasenterområdet hos Schneider Electric i Sverige.








