Forsvarsinvesteringer kan skape 48 000 nye jobber i Sverige innen 2035

Forsvarsinvesteringer nye jobber Sverige er nå i fokus ettersom økte investeringer i både militært og sivilt forsvar forventes å ha store effekter på den svenske økonomien. Etter flere tiår med underinvestering står Europa overfor en historisk oppbygging av forsvar og sikkerhet. Flere europeiske land beveger seg mot målet om å bevilge opptil 5 prosent av BNP til forsvar og sikkerhet.

Ifølge en analyse fra ØY Svenske forsvarsinvesteringer i et scenario der forsvarsutgiftene økes til 3,5 prosent av BNP kan bidra til å skape rundt 48 000 nye arbeidsplasser innen 2035. Samtidig anslås de årlige inntektene i svensk næringsliv å øke med omtrent 110 milliarder svenske kroner per år sammenlignet med dagens nivå.

Historisk oppbygging av Europas forsvar og sikkerhet

Europas forsvars- og sikkerhetssektor er for tiden preget av lav beredskap, fragmenterte forsyningskjeder, utdatert teknologi og sårbar kritisk infrastruktur. Dette er ifølge analyser fra EY-Parthenon et resultat av langsiktig underinvestering.

I 2024 tilsvarte de totale forsvarsutgiftene i de nordiske landene omtrent 2,3 prosent av BNP. Med en mer ustabil sikkerhetssituasjon beveger de europeiske NATO-landene seg nå mot et mål på 5 prosent av BNP til forsvar og sikkerhet, med 3,5 prosent til militære investeringer og resten til bredere investeringer i sikkerhet og infrastruktur knyttet til NATO.

Den geopolitiske situasjonen har fremhevet behovet for raskt å styrke militære kapasiteter samtidig som forsvarskapasiteten og tilhørende verdikjeder skaleres opp over hele Europa.

Økt etterspørsel langt utover forsvarsindustrien

I Sverige Forsvars- og sikkerhetsinvesteringer i et 3,5 prosent-scenario forventes å generere årlige inntekter på rundt 320 milliarder svenske kroner innen 2035. Dette representerer en økning på omtrent 110 milliarder svenske kroner per år sammenlignet med dagens nivå.

En betydelig del av veksten forventes å skje utenfor den tradisjonelle forsvarsindustrien. Sektorer som teknologi, energi og forsyning, bygg og anlegg, logistikk, produksjonsbedrifter og tjenesteytende virksomheter forventes å dra stor nytte av investeringene.

Utviklingen betyr også økte krav til digitalisering, innovasjon og IT-systemer i både offentlig og privat sektor. Forsvars- og sikkerhetsrelaterte investeringer driver behovet for nye løsninger innen datasikkerhet, skytjenester og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Det er avgjørende med et sterkt samarbeid mellom forsvaret og et aktivt næringsliv der erfaring og ekspertise fra det sivile markedet utnyttes. Dette er en forutsetning for at transformasjonen skal bli robust og bærekraftig, og for at Sverige skal kunne skalere opp sine kapasiteter i det tempoet som kreves, sier Fredrik Sjøstrøm Partner og leder for nasjonal sikkerhet og forsvar hos ØY Sverige.

Betydelige effekter på arbeidsmarkedet

Forsvars- og sikkerhetsinvesteringer i Sverige kan bidra til å skape rundt 48 000 nye arbeidsplasser sammenlignet med i dag. Fra et nordisk perspektiv kan en tilsvarende modernisering av forsvaret og tilstøtende industristrukturer skape opptil 130 000 nye arbeidsplasser totalt.

Utvikling er ikke utelukkende drevet av tradisjonelle militære behov. Hybride trusler, cyberrisikoer og behovet for å beskytte både digital og fysisk infrastruktur betyr at etterspørselen spenner over flere sektorer og krever økt samarbeid mellom selskaper, industrier og land.

Etter hvert som etterspørselen vokser i så mange deler av økonomien, øker også presset på tilgangen på kompetanse. For at investeringene skal ha full effekt, må både staten og næringslivet jobbe mer langsiktig for å sikre tilgang til riktig kompetanse, sier Fredrik Sjøstrøm.

Om analysen

Analysens implikasjoner av forsvars- og sikkerhetsutgifter på tvers av sektorer er produsert av EY Parthenon å fremheve de økonomiske mulighetene som oppstår som følge av økte forsvarsutgifter i de nordiske landene. Målet er å vise hvordan investeringene kan skape inntekter og arbeidsplasser ikke bare i forsvarssektoren, men også i andre deler av økonomien.

Eksterne kilder brukt i analysen inkluderer SIPRI Det europeiske råd og Verdensbanken. Analysen ble samlet i desember 2025.