Vi er kanskje halvveis til 6G nå, gitt at vi skriver 2025 i kalenderen, og 5G ble lansert i 2020. For IoT var 4G utgangspunktet, 5G er viktig for større utrulling, og 6G vil etter hvert få en innvirkning. Når det gjelder IoT, fylte IoT 25 år som begrep i 2024., “Tingenes internett” (IoT) sies å ha blitt skapt av den britiske teknologipioneren og informatikeren Kevin Ashton i 1999.

Til tross for sin respektable alder som konsept, fortsetter IoT å transformere seg på innovative måter. IoT er i stadig utvikling og har gått fra å være en teknisk løsning til en strategisk nødvendighet for bedrifter og organisasjoner.

Hva skjer i IoT-luften?

For å forstå hva som skjer i luften, må vi først se utenfra og identifisere trendene som finner sted for tiden. Tingenes internettområde. Bærekraft, sikkerhet og kunstig intelligens er sentrale i utviklingen av tingenes internett og er i ferd med å definere hvordan vi bygger en tilkoblet fremtid.

Annonse

Hvis vi starter med AI, er det et kjent faktum at AI elsker data, og at IoT kan generere enorme mengder av det. Derfor er AI den perfekte følgesvennen til IoT-nettverk når det gjelder dataanalyse. Utover dette kan AI også brukes som et kraftig verktøy for å beskytte og sikre IoT-systemer mot trusler og sårbarheter. AIs potensial i IoT går langt utover tradisjonell dataanalyse – i noen tilfeller har AI som mål å bli en integrert del av IoT-enheter, som gjør det mulig for enkle IoT-enheter å ta smartere beslutninger lokalt, samtidig som det påvirker hvordan nettverk må utvikle seg.

Kantdatahåndtering

Edge computing eller edge processing adresserer begrensningene ved sentraliserte skyløsninger. Ved å behandle data lokalt nær datakilden kan latens minimeres, noe som er avgjørende for applikasjoner som må fungere uten avbrudd og med korte responstider. Eksempler på slike er selvkjørende kjøretøy eller industriell automatisering der høy pålitelighet og robusthet er nødvendig. Edge er verdifull for energieffektivitet, ettersom behandlingen skjer nær kilden og mindre energi brukes til datatransport, på den annen side kan ikke enhetene drives av batterier ettersom det kreves høyere energiforbruk for edge computing enn i en sensor som “bare” måler og sender data videre. I dag forbinder vi kanskje en IoT-sensor med batteridrift med 10 år mellom batteriskift, men det bildet av IoT er det samme som såkalt LPWAN (Low Power Wide Area Network). kan derfor bli endret.

Det ligger i luften at det skjer.

I 2025 vil mange flytte LPWAN-teknologi ut i verdensrommet. Såkalte NTN-nettverk, Non-terrestrial Networks, er basestasjoner som flyr i bane rundt jorden og kan dekke alle verdenshjørner. Både LoRaWAN og 5G kan operere via satellitt, og dette er allerede i gang. 5G kan bruke satellitter som RF-repeatere siden utgivelse 17 uten mulighet til å dekode pakker, mens satellitter i utgivelse 19, som ennå ikke er utgitt, kan motta og videresende datapakker. I 2025 er det sannsynlig at andre LPWAN RF-teknologier som Mioty også vil finne veien ut i verdensrommet. Starlink vil også lansere IoT fra satellitter i 2025, men med LTE CAT-1, CAT-1 Bis og CAT-4-teknologi, som kan vurderes LPWAN-teknologi (så ikke “lavt strømforbruk”).

Mer enn vi kanskje tidligere har mistenkt, driver både sikkerhet og kunstig intelligens hva som vil skje i nettverkene og hvordan nettverkene må utvikle seg, noe som ser ut til å prege utviklingen og øke kravene til de ulike teknologiene. Samtidig tror jeg at de største teknologiene, 4G/5G og LoRaWAN, begynner å bevege seg i samme retning.

5G - RedCap ny LPWAN-teknologi?

Hvis vi blir værende på jorden, ser det ut til at 5G RedCap (Reduced Capacity) vil få større fotfeste i 2025. RedCap er liten som kjernemelk, den er ikke den raskeste, den er ikke den mest energieffektive, den tilbyr mellomhastigheter rundt 150 Mbit/s og er beregnet på mer krevende typer sensorer. RedCap kan være teknologien som kan gi neste generasjon sensorer stabil tilkobling kapasitetsmessig. RedCap er også i stand til å kommunisere på frekvensene som brukes for private 5G-nettverk, der dagens 3GPP LPWAN-teknologier (NB-IoT og LTE-M) ikke fungerer. RedCap tilbyr både korte responstider og god overføringshastighet, så i sammenhenger der sensorer skal behandle mye data lokalt, og kanskje utstyres med AI og også operere i litt mer krevende miljøer, så tror jeg RedCap oppfyller sitt formål.

LoRaWAN

Hva med LoRaWAN? Cisco annonserte sent i 2024 at de ville forlate LoRaWAN-markedet. Fra 2025 vil de ikke lenger selge LoRaWAN-produkter, og støtten vil opphøre rundt 2030. Det er ingen planlagt migreringsvei for eksisterende kunder, noe som betyr at organisasjoner som er avhengige av Ciscos LoRaWAN-løsninger, må søke alternative leverandører for å sikre kontinuitet.

LoRaWAN følger ellers retningen og utviklingen til IoT-markedet generelt med planer om økte krypteringsnivåer, enklere programvareoppdateringer og muligheten for lokal AI-behandling av data. Mange av disse ideene ser imidlertid ut til å flytte LoRaWAN fra en ren LPWAN-teknologi nærmere mer energikrevende maskinvare.

LoRa-alliansens veikart beskriver også innføringen av “kryptoagilitet”, som muliggjør bruk av både nåværende og fremtidige krypteringsmetoder i tillegg til LoRaWANs lenkelag, uten behov for å endre den eksisterende strukturen. Dette sikrer at LoRaWAN kan tilpasse seg og implementere nye krypteringsmetoder etter hvert som de utvikles, noe som styrker beskyttelsen mot fremtidige trusler.

Ved å støtte programvareoppdateringer over luften (FOTA) vil enheter kunne oppdateres sikkert eksternt, noe som reduserer risikoen for sårbarheter. Disse planlagte forbedringene understreker bransjens fokus på å styrke sikkerhetsprotokoller og beskytte nettverk i 2025 og utover. I tillegg pågår det diskusjoner om å integrere edge computing i LoRaWAN-arkitekturen for å forbedre nettverksytelse og effektivitet gjennom raskere databehandling og beslutningstaking direkte ved datakilden.

Åpent RAN – Et mer åpent nettverk for fremtidens IoT

En fremtidig boble? Open RAN er en nettverksarkitektur som bryter med tradisjonen med å bygge proprietære standarder, der maskinvare og programvare er låst til én enkelt leverandør. I stedet bruker Open RAN standardiserte grensesnitt og komponenter, som gjør det mulig for operatører å kombinere maskinvare og programvare fra forskjellige produsenter. Det er en løsning som tar sikte på å redusere kostnader, øke fleksibiliteten og akselerere innovasjonstakten i mobilnettverk.

Drevet av organisasjoner som O-RAN-alliansen, og med støtte fra teknologigiganter som Nokia, Ericsson og Qualcomm, forventes Open RAN å få økende betydning mellom 2025 og 2030. Flere og flere operatører implementerer teknologien for både 5G og fremtidige IoT-løsninger, spesielt i regioner der kostnadseffektive løsninger er avgjørende for å utvide nettverksdekningen.

For IoT tilbyr Open RAN muligheten til å lage nettverk der teknologier som LoRaWAN og 5G ikke bare sameksisterer, men integreres også sømløst. Dette åpner for nye bruksområder, spesielt i miljøer der ulike teknologier må fungere sammen – fra industrielle IoT-systemer til smarte byer.

Utviklingen drives av organisasjoner som O-RAN Alliance, med støtte fra teknologigiganter som Nokia, Ericsson og Qualcomm. Åpen RAN forventes å få reell betydning i 2025–2030, ettersom flere nettverksoperatører begynner å implementere teknologien i både 5G og fremtidige IoT-løsninger. Allerede i dag ser vi pilotprosjekter og utrullinger i forkant, spesielt i regioner der kostnadseffektive løsninger er avgjørende for å utvide nettverk.

For IoT betyr Open RAN muligheten til å lage nettverk der teknologier som LoRaWAN og 5G ikke bare sameksisterer, men også integreres mer sømløst. Dette åpner for nye bruksområder, spesielt i miljøer der ulike teknologier må fungere sammen – fra industrielle IoT-systemer til smarte byer.

2025 ser ut til å bli et spennende år med et ganske skiftende landskap. På mange områder vil vi se et behov for raskere utvikling enn vi kanskje først trodde.Denne spalten ble først publisert i Techtidningen]